Jeg har små bryster og har vært usikker på dem lenge. Det er én bestemt del av kroppen min jeg strever med, men uroen vokser fort til et større spørsmål: Gjør de meg på en eller annen måte mindre kvinnelig?
Når jeg skriver det rett ut, høres det hardere ut enn tankene vanligvis gjør. Til daglig viser det seg mest som bekymring rundt dating. Fysisk tiltrekning betyr noe, og jeg lurer på om kroppen min stiller meg dårligere allerede før noen har rukket å bli kjent med meg.
Sosiale medier hjelper ikke. Jeg ser større bryster bli hyllet så ofte at det nesten begynner å føles som en regel. Små bryster får sjelden den samme oppmerksomheten i det som dukker opp hos meg. Etter hvert legger jeg merke til fraværet også.
Jeg vet at det jeg ser i feeden, ikke kan fortelle meg hva alle menn liker. Likevel er det denne forestillingen om tiltrekning jeg møter igjen og igjen. Den blir med videre når jeg tenker på meg selv og hvordan en mann kan oppfatte meg.
Det jeg lurer på, er mer konkret enn om en mann kan være sammen med en kvinne som har små bryster. Jeg vet at et forhold handler om et helt menneske. Men når jeg allerede er usikker, er det ikke så betryggende å høre at noen kan like meg likevel. Det lille ordet blir hengende igjen.
Jeg vil ikke at denne delen av kroppen min skal være noe han godtar fordi han liker resten. Jeg vil vite om små bryster kan være noe av det som tiltrekker ham. Noe han liker i seg selv, uten at andre sider ved meg må veie opp for det.
Så lurer jeg på om jeg ber om en sikkerhet som ikke finnes. Tiltrekning er jo ikke en ryddig sammenligning mellom to ellers helt like kvinner. Jeg hører selv hvor kunstig det blir å stille det opp slik. Men den tanken får ikke usikkerheten til å slippe.
Derfor vender jeg tilbake til det samme spørsmålet: Finnes det menn som faktisk foretrekker små bryster? Hvis en mann synes jeg er attraktiv, kan de være en av grunnene, i stedet for noe han er villig til å overse?
