Kjæresten min har en nær venninne. Det høres jo ganske ukomplisert ut, helt til jeg kommer til det jeg stadig henger meg opp i: De snakker sammen nesten hver dag, og det meste foregår på Snapchat.
Vi har vært sammen i over et år. Venninnen hans gikk på videregående sammen med oss begge, så hun er ikke en ukjent person som plutselig har dukket opp. Nå er vi alle i trettiårene, og det har gått mange år siden skolen. De har en lang historie som venner.
De bor i forskjellige delstater, men ikke lenger fra hverandre enn at det går an å besøke hverandre. Avstanden gjør derfor ikke at jeg bare kan legge bekymringen bort. Samtidig vet jeg godt at muligheten til å møtes ikke betyr at det har skjedd noe.
Av og til bruker de Discord. Som regel er det likevel Snapchat, og det er særlig det jeg har tatt opp med ham. Hvis de er så gode venner, hvorfor kan de ikke bare sende vanlige meldinger?
Jeg hører jo selv at det ligger en antakelse i det spørsmålet. Når jeg tenker «kan dere ikke kommunisere som vanlige folk?», tar jeg for gitt at min måte er den vanlige. For ham virker Snapchat helt naturlig. Han sier at det er slik de alltid har holdt kontakten. Det er en enkel forklaring, og det kan godt hende at det er hele forklaringen.
Likevel blir jeg gående og lure på hvor mye vekt jeg skal legge på uroen min. Jeg merker meg hvor ofte de snakker sammen. At det skjer på akkurat den appen, gjør meg enda mer oppmerksom på det.
Jeg har ingen innrømmelse å vise til. Jeg har heller ikke tatt ham i noe. Det jeg har, er en kjæreste med en veldig nær venninne og en måte å holde kontakt på som han selv ikke synes er det minste merkelig.
Så det jeg egentlig vil spørre andre menn om, er dette: Høres det ut som et vanlig vennskap? Kan dere snakke med en kvinne nesten daglig på denne måten og bare være venner? Eller har jeg grunn til å være bekymret?
