Jeg vil ha en partner som liker at jeg har kjønnshår. Det høres enkelt nok ut, helt til svarene kommer. Det gjør ingenting. Alle har sine preferanser. Begge deler er fint. Hyggelige svar, for all del, men de treffer ikke helt det jeg spør om.
Jeg liker å beholde kjønnshåret mitt. Det er sånn jeg foretrekker å ha det, og jeg vil gjerne være sammen med noen som faktisk synes det er tiltrekkende. Ofte sitter jeg heller igjen med følelsen av at en partner godtar det for å være grei. Da blir jeg usikker på om vi egentlig liker det samme.
En variant jeg har hørt, er at glattbarbert er som en bursdagsgave, men at det selvfølgelig ikke er noe man kan forvente hele tiden. Jeg skjønner at det er ment hensynsfullt. Likevel får det kroppen jeg selv trives best med, til å høres ut som en helt vanlig tirsdag mellom feiringene.
For meg er det forskjell på at noen aksepterer noe og at de liker det. Aksept betyr at jeg får velge selv. Jeg ønsker også at det jeg velger, skal være noe partneren min setter pris på. Det er den felles preferansen jeg prøver å finne.
Men hvordan finner man ut av det når man dater på vanlig vis? Jeg har ikke lyst til å lete på egne forum eller fetisjsider bare for å møte noen med samme smak når det gjelder kroppshår. Jeg vil at dette skal være én del av tiltrekningen mellom oss, uten at hele letingen etter en partner skal dreie seg om det.
Så hvordan tar jeg det opp og får et ærlig svar? Folk er gjerne høflige når de snakker om andres kropper. Jeg vil bare vite om vi deler en preferanse, eller om jeg får en vennlig forsikring om at det går helt fint.
