Jeg lurer på når det jeg liker i senga, begynte å føles som et spesielt ønske. Jeg liker rolig, varsom sex. Jeg vil ikke være underdanig. Likevel virker så mange av mennene jeg møter, opptatt av hardhendt sex at jeg begynner å lure på om jeg har gått glipp av en beskjed.
Kvelertak, lugging og slag. De samme ønskene går igjen. Når jeg sier at det føles som 99 prosent av mennene jeg møter, er det et uttrykk for hvor lei jeg er. Jeg har ikke gjennomført noen undersøkelse. Jeg har bare møtt nok menn som vil noe annet enn meg, til at det begynner å tære på.
Før hadde jeg inntrykk av at vanlig vaniljesex var ganske utbredt, og at noen likte kink i tillegg. Kanskje det bare var sånn blant dem jeg kjente. Kanskje mennene jeg møter nå, passer spesielt dårlig for meg. Jeg klarer ikke å vite om noe har endret seg generelt, eller om jeg bare havner i den samme situasjonen om og om igjen.
Det jeg vet, er at jeg har vært alene og ikke hatt sex på ti år. Det er lenge å savne nærhet og samtidig føle at den nærheten jeg faktisk ønsker meg, er vanskelig å finne.
At noen har lyst på meg, hjelper ikke så mye når de har lyst på en type sex jeg ikke ønsker. Jeg skulle gjerne møtt noen der vi slapp å starte med akkurat den avstanden mellom oss.
Jeg trenger ikke at alle liker det samme som meg. Jeg skulle bare ønske jeg slapp å føle meg sær. Varsom sex er fristende i seg selv. Jeg trenger ikke noe hardere for at det skal være spennende, og jeg ønsker meg ingen underdanig rolle.
Kanskje erfaringene mine gir et skjevt bilde. Jeg håper egentlig det. Er det flere som opplever dette? Hvor ofte møter dere menn som har lyst på den rolige, varsomme typen sex?
