Mannen min spurte nylig om jeg kunne tenke meg å være litt mer ertende og trassig i sexlivet vårt. Jeg ble begeistret med én gang. Like etter gikk det opp for meg at jeg ikke har den fjerneste anelse om hvordan jeg gjør det.
Jeg er 31, han er 32, og vi har allerede en dominant og underdanig dynamikk som jeg liker. Jeg trives med å la ham ta styringen. Det nye er at han vil at jeg skal gi ham litt leken motstand.
Bare tanken gjør meg glad og nysgjerrig, nesten fnisete. Jeg har veldig lyst til å utforske det sammen med ham. Jeg har bare lite erfaring med å være vrang med vilje, selv når det er noe vi begge ønsker.
Til vanlig er jeg den som tilpasser meg. Jeg holder gjerne fred, unngår konflikter og gir god plass til andres ønsker. Det har ikke falt meg naturlig å si tydelig fra. Jeg jobber allerede med å gi mine egne behov og ønsker større plass, så forslaget hans traff noe ganske personlig.
Det er spennende at mannen min faktisk inviterer meg til å være mindre medgjørlig. Han har lyst til å se en side av meg som jeg knapt har sluppet til selv. Jeg vil gjerne finne ut hvordan det føles å gi den litt rom.
Forklaringene jeg har funnet, har ikke gjort meg særlig klokere. Mange ser ut til å koke ned til at man er trassig fordi man naturlig er sånn. Det finnes visst et instinkt for dette. Mitt har vært opptatt med å passe på at alle andre har det behagelig.
Jeg trenger noe mer konkret. Hvordan ser leken motstand ut mellom to som har avtalt og ønsker det? Hvor begynner man når den vanlige impulsen er å samarbeide? Jeg er nysgjerrig på hvordan det kan fungere både på soverommet og utenfor, når begge har lyst.
Vi har ikke prøvd dette ennå. Foreløpig har han foreslått det, og jeg er begeistret for muligheten. Jeg vil gjerne høre fra folk som kjenner denne dynamikken, særlig dem som også pleide å være den føyelige.
Han kom med ideen, og jeg lyste opp. Nå prøver jeg å forstå hvordan en kvinne som helst unngår konflikt, lærer å kose seg med litt avtalt bråk.
