Noen ganger er det middagen som blir stående og bli kald, som går mest inn på meg. Han er sen igjen. Jeg vet ikke om det betyr ti minutter eller to timer. Etter alt vi har snakket om, sitter jeg fortsatt og venter på en melding.
Jeg er 21, og kjæresten min er 24. Vi møttes på en datingapp for nesten to år siden og fant tonen med en gang. Han er min første kjæreste, og jeg elsker ham. Jeg ser fortsatt for meg en framtid sammen med ham. Det gjør dette vanskelig å innrømme.
Tidlig i forholdet snakket vi om porno. Jeg sa at jeg ikke var komfortabel med innhold med ekte mennesker, men at tegninger og animasjon var greit for meg. Han gikk med på å slutte å se på det vi hadde snakket om.
En gang i juni eller juli fikk jeg en dårlig følelse og sjekket Reddit-kontoen hans mens han dusjet. Der fant jeg søk etter akkurat det innholdet. Da han kom tilbake, spurte jeg om han hadde sett på det. Han sa nei.
Han tilbød å vise meg kontoen, men før han ga meg telefonen, så det ut som han slettet de siste søkene. Til slutt fant jeg historikken i innstillingene og viste ham den. Han gråt, ba om unnskyldning og virket veldig skamfull.
Vi snakket lenge og bestemte oss for å prøve å ordne opp. Jeg sa at jeg ville forsøke å stole på ham igjen, men at han også måtte gjøre en innsats.
Siden har jeg vært den som foreslår hva den innsatsen kan bestå i. Én ting var ganske enkel: Kom når du sier du skal komme, eller send en melding hvis du blir forsinket. Likevel får jeg fortsatt høre at han mistet oversikten over tiden, eller ikke ville avbryte kolleger eller familie for å sende en melding.
Når jeg tar det opp, spør han om han skulle avbrutt bestemoren sin midt i en samtale, eller gått uten å si ha det. Så sitter jeg der og forklarer det samme enda en gang.
Det er småting også. Han tar fram telefonen mens jeg snakker. Husarbeid blir stående halvferdig eller knapt gjort. Han sier at han skal prøve hardere, og jeg fortsetter å se etter en forandring.
Jeg har lite erfaring med forhold og ingen jeg føler jeg kan snakke med om dette. Jeg vet at jeg elsker ham. Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å foreslå måter han kan vise at jeg kan stole på ham, og så vente på om han faktisk gjør det.
