Etter at jeg flyttet til en ny by, har jeg fått ganske mange dater. Akkurat den delen har gått bedre enn jeg kanskje hadde ventet. Problemet kommer etterpå. Noe som virker lovende, rakner i løpet av et par måneder, noen ganger mye fortere.
Jeg prøver å gjøre en innsats. Jeg finner på ting vi kan gjøre, holder samtalen i gang, betaler og viser at jeg er interessert. Jeg ønsker meg et forhold, og vil at den jeg møter, skal merke at jeg mener alvor.
Men så kommer det øyeblikk som tar bort mye av gleden. En gang betalte jeg for maten og fikk «det skulle bare mangle» til svar. Det var en liten kommentar, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle si. Jeg hadde lyst til å gjøre noe hyggelig. Plutselig føltes det som om jeg bare hadde oppfylt et krav.
Jeg synes også noe endrer seg etter samtaler om jobben min, hvor jeg jobber, eller hvor mye jeg betaler i husleie. Jeg kan ikke vite hva andre tenker når de hører sånt. Fra min side virker det likevel noen ganger som forventningene vokser før vi egentlig har rukket å bli kjent.
Samtidig bidrar jeg også til at stemningen endrer seg. Etter hvert forteller den andre noe som gjør meg usikker på om vi ville passet sammen på sikt. Da mister jeg noe av entusiasmen. Oppmerksomheten som kom så lett i starten, blir mindre.
Ofte er det der det ryker. Noen trekker seg brått, andre slutter å svare, og noen avslutter med en melding som virker mindre gjennomtenkt enn avtalen om daten. Jeg sitter igjen og lurer på om vi noen gang ønsket det samme, eller bare likte begynnelsen.
Jeg er lei av å prøve å forstå hver eneste situasjon ved å snakke med ChatGPT. Jeg vil høre fra folk som kjenner igjen mønsteret, også hvis de ser noe ved min egen oppførsel som jeg overser.
Jeg vil slå meg til ro med noen. Tilfeldig sex gjør meg trist, og enda en lovende første date trøster lite når jeg vet hvor fort de neste ukene kan forsvinne. Er det flere som opplever dette, eller er det noe ved måten jeg dater på som ikke fungerer?
