Kjæresten min har nettopp fylt 30, og jeg fikk ikke vært sammen med ham på bursdagen. Vi har vært sammen i to og et halvt år, men bor omtrent tre og en halv time fra hverandre. Det er nært nok til at et besøk virker overkommelig, og langt nok til at to travle jobber fort kan sette en stopper for det.
Nå ser det ut til at været kan ødelegge denne helgen også. Han bor på et vintersportssted i fjellet, og værmeldingen er såpass dårlig at det kanskje ikke blir mulig for noen av oss å dra til den andre.
Gaven hans må vente. Jeg vet jo at bursdagsgaver ikke går ut på dato, og at det ikke er noen krise å gi den litt sent. Likevel hadde jeg lyst til å være der når han fikk den. Jeg ville være sammen med ham på dagen hans, få se reaksjonen og dele de små øyeblikkene som forsvinner når vi sitter på hver vår kant.
Det vanskeligste er egentlig at jeg ikke vet når vi sees igjen. Det er lettere å tåle et utsatt besøk når vi har en ny dato å glede oss til. Akkurat nå kan jeg ikke engang si «bare noen dager til» og vite at det stemmer.
Derfor prøver jeg å tenke på noe mer enn selve gaven. Jeg vil gjøre noe som får ham til å kjenne hvor glad jeg er i ham, selv om jeg ikke kan være der. Noe personlig, som viser at jeg har tenkt på ham, utover å si hvor kjipt det er at planene ryker.
Jeg har ikke planlagt noen overraskelse ennå. Jeg leter etter ideer. Hva har fått dere til å føle dere nær noen som er langt unna? Hva kan gjøre en vanlig dag hver for seg litt varmere?
Og når vi endelig sees, vil jeg gjerne gjøre noe ekstra ut av det også. Bursdagen vil være over, men jeg har fortsatt lyst til å feire ham.
Foreløpig har vi tre og en halv time mellom oss, hver vår jobb og et fjellvær som legger sine egne planer. Hva kan jeg gjøre herfra?
