Jeg skjønner ikke hvorfor en leder i et stort selskap automatisk skal miste jobben fordi vedkommende er utro mot ektefellen. Det trenger nok litt mer forklaring enn den setningen alene gir.
Jeg forstår at ektefellen blir knust. Jeg forstår at ekteskapet kan ta slutt. Det jeg sliter med å forstå, er hvorfor sviket i privatlivet også skal koste noen stillingen deres.
Hvis affæren er med en ansatt i samme selskap, ser jeg problemet. Da blir spørsmål om makt, favorisering og rettferdig behandling relevante for jobben. Men det er ikke den situasjonen jeg mener.
Jeg tenker på en affære helt utenfor selskapet. Ingen kollega er involvert. Hvorfor blir arbeidsgiveren da en del av oppgjøret?
Kanskje noen mener at en person som lyver i ekteskapet, heller ikke er til å stole på som leder. Jeg skjønner argumentet, men er ikke helt overbevist. Hvor langt skal vi trekke tanken om at det verste et menneske gjør privat, forteller oss hvordan de vurderer saker på jobb?
Jeg lurer også på hvor grensen går. Er problemet selve utroskapen, oppmerksomheten rundt den, eller at en leder skal representere selskapet? Det er forskjellige begrunnelser, selv om resultatet kan bli det samme.
Jeg vet at spørsmålet kan høres ut som et forsvar for utroskap. Det jeg prøver å forstå, er konsekvensen for jobben. Ektefellen har en åpenbar grunn til å si at forholdet er over. Hva gjør at selskapet også skal avslutte sitt forhold til personen?
Hvis arbeidet ikke blir påvirket, og den andre personen ikke har noen tilknytning til virksomheten, bør lederen likevel miste jobben? Det er der jeg står fast.
