Hvis jeg er interessert i en kvinne, men ikke har tatt initiativ, venter hun på at jeg skal gjøre det? Eller kommer hun etter hvert fram til at det ikke blir noe, og går videre? Jeg tenker stadig på forskjellen mellom det jeg føler, og det hun faktisk har mulighet til å vite.
For meg kan nølingen romme mye. Jeg kan være tiltrukket av henne, være nervøs og prøve å finne det rette øyeblikket. Fra hennes side ser det kanskje bare ut som om jeg ikke er særlig interessert. Hun kan jo ikke vite alt jeg går og tenker på.
Og hva betyr det egentlig å vente? Håper hun aktivt at jeg skal si noe, eller er hun bare åpen for det hvis jeg skulle gjøre det? Det er to ganske ulike ting. Likevel kan jeg sikkert tolke begge deler som at jeg fortsatt har god tid.
Jeg regner ikke med at alle kvinner reagerer likt. Hun kan ta det første steget selv. Hun kan miste interessen. Eller hun kan like meg, men bli lei av å lure på om det noen gang kommer til å skje noe. At alle disse mulighetene finnes, hjelper meg ikke å vite hvilken situasjon jeg selv står i.
Det jeg lurer mest på, er når mangelen på et svar begynner å føles som et svar i seg selv. Kanskje det ikke skjer noe tydelig som jeg kan legge merke til. Jeg kan fortsatt gå og samle mot til å begynne, mens hun allerede har sluttet å håpe at det blir noe.
Så mens jeg prøver å manne meg opp: Hvor lang tid har jeg egentlig, og ville jeg merket det hvis den tiden allerede var ute?
