La oss si at jeg virkelig liker en kvinne, og så legger jeg merke til at andre menn tar kontakt med henne. De flørter, prøver å få oppmerksomheten hennes eller viser ganske tydelig at de er interesserte. Jeg lurer på hva som skjer med meg akkurat da, særlig hvis jeg allerede liker henne for mer enn utseendet.
Jeg kan se for meg et lite rykk i magen. Fram til noen andre går bort til henne, kan det føles som om jeg har god tid til å finne ut av det. Plutselig står det en annen der som faktisk gjør noe med interessen sin. Ingenting trenger å ha forandret seg mellom henne og meg, men stemningen kan likevel kjennes annerledes.
Ville jeg blitt sjalu? Kanskje. Men hva ville den sjalusien bestått i? At jeg skulle ønske hun ga meg oppmerksomheten sin? At jeg var redd hun skulle like ham bedre? Eller at jeg mislikte påminnelsen om at det å ønske seg noe med henne ikke betyr at det kommer til å skje? Alt dette kan sikkert komme samtidig, uten at det er lett å skille følelsene fra hverandre.
Trangen til å konkurrere virker like sammensatt. Selvtilliten hans kunne fått meg til å være mer direkte. Den kunne også gjort meg fryktelig bevisst på meg selv: hvordan jeg snakker, hvor jeg står, om jeg plutselig anstrenger meg for mye. En samtale som nettopp føltes naturlig, kunne fort begynt å føles som en opptreden.
Så er det jo hvordan hun reagerer. Kanskje hun liker å snakke med ham. Kanskje hun avviser ham, eller bare prøver å avslutte samtalen på en høflig måte. At han tar kontakt, sier i seg selv lite om hva hun vil. Jeg kunne blitt så opptatt av å følge med på ham at jeg overså henne.
Jeg lurer også på om reaksjonen blir sterkere jo mer man føler. Hvis jeg bare synes en kvinne er attraktiv, gjør det kanskje lite at en annen flørter med henne. Hvis jeg håper det kan bli noe mellom oss, kan den samme situasjonen føles langt viktigere, selv før vi har noe å miste.
Det er dette jeg gjerne vil høre menn svare ærlig på: Når noen andre går bort til en kvinne dere virkelig liker, hva kommer først? Sjalusien, lysten til å konkurrere, eller den ubehagelige erkjennelsen av at dere fortsatt ikke vet hvor dere står hos henne?
