Jeg er 43 og synes selv jeg er ganske attraktiv. Jeg har et ansikt som ser yngre ut enn alderen min, og langt, tykt, mørkt hår som er i ferd med å bli grått. I det siste føles det som om det går stadig kortere tid mellom hver gang jeg må farge det.
Etterveksten trenger oftere oppmerksomhet, og jeg tenker også på kjemikaliene som er involvert. Det begynner å friste å la det grå vokse ut, av helt praktiske grunner. Jeg har lyst til å bruke mindre tid på å holde tritt med det håret allerede gjør av seg selv.
Jeg vurderer en annen klipp også. Kanskje skulderlangt i stedet for langt. Jeg krøller eller styler ofte håret, og det ser jeg for meg at jeg fortsatt vil gjøre. Jeg har fremdeles lyst til å være fin på håret, bare kanskje med en annen farge og lengde.
Så kommer jeg på at jeg dater, og plutselig handler ikke avgjørelsen bare om hår lenger. Vil menn fortsatt synes jeg er attraktiv når det grå synes? Jeg føler meg litt ubekvem med å spørre, men det er det jeg lurer på.
Jeg har et inntrykk av at menn tiltrekkes sterkt av ungdom. Om det sier noe særlig om akkurat de mennene jeg kommer til å møte, vet jeg ikke. Likevel ligger tanken der når jeg ser for meg å la etterveksten fortsette å vokse.
Det er rart å kunne være fornøyd med ansiktet mitt, like det tykke håret og kose meg med å ordne det, og så bli usikker på fargen som kommer fram. Jeg har fortsatt mye ved utseendet mitt som jeg liker. Det jeg lurer på, er hvordan andre vil se meg.
Jeg har ikke bestemt meg for å la det grå vokse ut, og heller ikke for å klippe det kortere. Foreløpig vurderer jeg begge deler. Jeg kan se for meg skulderlangt hår med grå striper, krøllet og stelt. Jeg klarer bare ikke helt å forestille meg hvordan det vil føles å møte opp på en date sånn.
