Jeg er 39, kjæresten min er 40, og vi har vært sammen i ett år. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle sitte og gruble over hvordan han reagerer på morsomme videoer. Men nå lurer jeg altså på hva det betyr at han nesten aldri reagerer.
Jeg sender ham noe fordi jeg ler av det og har lyst til å dele det med ham. Det er en liten ting. En latter, en kommentar eller bare et tegn på at han har sett det, hadde vært nok. Etter hvert gikk det opp for meg at den delen av utvekslingen nesten alltid uteble.
Da jeg spurte, sa han at han hadde for mye å gjøre på jobb til å se det jeg sendte. Greit nok. Folk har travle dager. Det skal ikke være en ekstra jobb å holde tritt med alle videoene i en meldingstråd.
Men noen timer senere hadde han tid til mobilspill og basketballklipp. Da ble forklaringen vanskeligere å slå seg til ro med. Telefonen lå jo ikke urørt mens han jobbet seg gjennom dagen. Han brukte den til ting han selv hadde lyst til å se.
Så jeg spurte om han noen gang så på det jeg sendte. «Nei, egentlig ikke. Har ikke tid.» Det var et ganske rett fram svar. Kanskje det var derfor det festet seg. Jeg hadde lurt på om han så videoene uten å kommentere. Tydeligvis kom vi ikke så langt engang.
Jeg føler meg litt smålig når jeg skriver det ned. Det er morsomme videoer, ikke noe som haster. Samtidig er det å finne noe jeg vil dele, en av de små måtene jeg tar ham med i dagen min på. Når han som regel hopper over det, føles det overraskende ensomt.
Jeg vet ikke om vi bare bruker telefonene våre forskjellig, eller om dette er et lite tegn på noe større. Det er egentlig den usikkerheten jeg grubler på.
Hvilken liten ting overså andre i starten, før de senere skjønte at den var del av et mye større problem? Og når gikk det opp for dem at den lille tingen hadde fortalt dem noe hele tiden?
