Når jeg spør hvor du har fått tanken om at sex utenfor et forhold er problematisk fra, er jeg nysgjerrig på det som skjedde før svaret ble en selvfølge. Var det noen som sa det rett ut? Eller tok du det til deg så gradvis at du ikke husker å ha lært det?
Kanskje sex og forpliktelse alltid hørte sammen i familien din. Kanskje religionen satte en tydelig grense. Eller kanskje ingen sa så mye direkte, men måten de snakket om andre voksne på, gjorde forventningene klare. Man kan lære en regel uten noen gang å høre den bli uttalt.
Jeg lurer også på hva du mener med problematisk. Tenker du at det er moralsk galt, eller vet du at det gjerne gjør deg ulykkelig? Å ønske et forhold før man har sex, kan handle om en personlig preferanse, et følelsesmessig behov, en overbevisning eller flere ting på én gang. Jeg ville ikke tatt for gitt at alle har kommet fram til det på samme måte.
Kanskje synet ditt kommer fra egne erfaringer. Det kan hende du tenkte annerledes før, men oppdaget at noe som virket greit i teorien, ikke føltes riktig da du prøvde det. Eller kanskje erfaringene dine har trukket deg i motsatt retning.
Jeg ber deg ikke om å forsvare grensen din eller flytte på den. Jeg lurer på om du kjenner igjen din egen stemme i den nå. Hvis du følger tanken helt tilbake til begynnelsen, hvem sine ord hører du? Og ville du brukt de samme ordene i dag?
