Rett etter bruddet mitt begynte bestevennen min og jeg å ha sex uten å være kjærester. I starten fungerte det fint. Jeg hadde det gøy, og siden vi allerede kjente hverandre godt, var det lett å nyte det uten å gjøre det til et nytt forhold.
Så tok jeg opp noe jeg hadde lyst til å prøve: litt røffere innslag, blant annet kvelertak og lett BDSM. Han reagerte med en gang og virket skremt. Stemningen ble så klein at jeg trakk tilbake det jeg hadde sagt.
Jeg sa at det bare var en spøk. Det var det ikke.
Det er akkurat den delen jeg stadig vender tilbake til. Jeg mente det, men da jeg så reaksjonen hans, var det lettere å late som noe annet enn å la den forskjellen mellom oss bli stående. Samtalen endte med at han trodde jeg hadde tullet, mens jeg visste at jeg hadde vært alvorlig.
Han har sine grenser, og reaksjonen hans gjorde det tydelig at dette ikke var noe han hadde lyst til. Jeg vil ikke at han skal gjøre noe han er redd for. Samtidig synes jeg det vi har nå, har blitt kjedelig. Det er en vanskelig forskjell å oppdage med en som også er bestevennen min.
Jeg vurderer å avslutte den seksuelle delen av vennskapet. Jeg har ikke gjort det ennå, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta samtalen, særlig siden jeg avfeide det forrige forsøket som en spøk. Men fortsetter vi som før, går jeg tilbake til noe jeg allerede kjenner at ikke fungerer så godt for meg.
Det var fint en stund, og jeg trenger ikke late som noe annet. Jeg hadde det gøy. Jeg kom over eksen. Nå lurer jeg på om det er her denne ordningen tar slutt.
