Forloveden min og jeg sa ja til en to timers salgspresentasjon om timeshare i Honolulu. Til gjengjeld fikk vi fem hotellnetter på Oahu for 800 dollar. Planen var enkel: nyte det billige oppholdet, høre på salgspitchen og takke nei. Det viste seg at opplegget også inkluderte karriereveiledning.
Den første dama var hyggelig. Hun stilte de vanlige spørsmålene, og vi fortalte om jobbene våre. Forloveden min jobber med medisinsk utstyr. Jeg jobber i blodbank mens jeg har et friår før videre helsefaglig utdanning. Vi sa også tydelig at vi verken hadde tid eller penger til timeshare.
Så kom hun som skulle hale salget i land. Hun bestemte seg tydeligvis for at forloveden min var hele økonomiavdelingen.
Hun rettet nesten alt hun sa mot ham. Han ble stadig mer ukomfortabel, så da hun var ferdig med utlegningen, sa jeg at vi ikke var interessert. Det var visst feil person i husstanden som hadde tatt ordet.
Hun forklarte at avkastningen på HGV-tilbudet hennes var bedre enn avkastningen jeg ville få på utdanningen min. Jeg hadde sett for meg en framtid i helsevesenet, men heldigvis satt det noen der som kunne opplyse meg om mulighetene innen ferieeierskap.
Deretter spurte hun hvem som betalte for turen, og ba meg la dem som håndterte økonomien, snakke.
Jeg har større verdier og investeringer enn forloveden min. Det sa jeg ikke. Jeg hadde liten lyst til å legge fram privatøkonomien min for å få lov til å takke nei, og vi hadde allerede brukt nok av ferien på dette rommet.
Så foreslo hun at han skaffet seg jobb nummer tre for å forsørge meg og dekke den antatte gjelden min etter ferier og studielån. Vi hadde sagt at vi manglet tid og penger. Løsningen hennes var å fjerne resten av fritiden hans.
Vi kom oss gjennom presentasjonen uten å kjøpe. Jeg hadde ventet salgspress, men ikke at utdanningen min skulle bli en konkurrent eller at han skulle få tildelt enda en jobb.
Det beste er at han hadde bedt meg roe meg ned på forhånd. Jeg kan bli ganske hissig når noen prøver å utnytte oss. Han hadde bedt om beherskelse. Så møtte vi dama som mente han burde jobbe tre steder.
