Jeg er 50 og har lagt merke til en søt fyr som jobber på den lokale gjenbruksbutikken. Han har et varmt glimt i øyet. Det er ikke så ofte jeg blir interessert på den måten, så jeg merket meg ham. Så sa jeg hei i forbifarten og gikk videre. Der var åpningsreplikken brukt opp.
I dag fant jeg en grunn til å dra tilbake. Først trodde jeg han ikke var der. Men akkurat da jeg skulle gå, kom han inn. Vi sa hei igjen.
Da er vi oppe i to hei. Et beskjedent grunnlag for å trekke omtrent noen som helst konklusjoner.
Jeg kjenner ham jo ikke. Han kan være gift. Det kan hende vi ikke passer sammen i det hele tatt når vi først kommer oss forbi hilsingen. Foreløpig bygger interessen min på et smil og et glimt i øyet. Ingen av delene sier stort om livssituasjonen hans.
Likevel har jeg lyst til å snakke med ham. En ordentlig samtale hadde vært hyggelig, om så bare for å vise at jeg kan flere ord enn hei.
Det som gjør meg litt usikker, er at dette er arbeidsplassen hans. Jeg vil gjerne åpne for en prat uten å gjøre det ubehagelig for ham på jobb. Jeg vil heller ikke at vanlig vennlighet skal bli til noe han må håndtere mens han prøver å gjøre jobben sin.
Så her står jeg: interessert nok til å finne en grunn til å dra tilbake, og klar over at jeg nesten ikke vet noe om ham. Hvordan går jeg fra hei nummer to til en samtale, og kanskje til å utveksle nummer, uten at det blir kleint?
