Noen ganger begynner det med hvordan vi skal vaske bordet. Andre ganger handler det om matlaging, å planlegge en date eller hvordan hun skal formulere en melding til noen. Helt vanlige småting. Likevel blir en av dem omtrent én gang i uka til en krangel som gjør oss begge ulykkelige.
Kjæresten min og jeg er begge 24. Vi har vært sammen i fire år og bodd sammen mesteparten av tiden. Mellom kranglene har vi det lett og fint sammen. Jeg slapper av med henne og kan være meg selv. Hun sier at hun føler det samme med meg.
Når noe plager meg, prøver jeg å forklare det rolig og saklig. Hun sier jeg høres ut som en robot. Selv synes jeg ofte at argumentene mine er tydeligere, men hun opplever at jeg blir så opptatt av å løse problemet at jeg ikke tar inn hvordan hun har det.
Vi begynner gjerne med å være uenige om én konkret ting. Så blir hun frustrert og sier at jeg ikke forstår henne. Da kommer andre ting også opp, noen ganger hendelser fra fire–fem år tilbake, da vi fortsatt bare var venner. Hun sier at jeg ikke elsker henne slik hun trenger.
For meg virker de gamle klagene løsrevet fra det jeg prøvde å ta opp. Jeg føler meg presset til å legge bort mitt eget poeng og være enig med henne. Da slutter jeg å delta i samtalen. Etterpå kan hun bli sittende alene og gråte i flere timer.
Til slutt går jeg bort og holder rundt henne. Jeg sier at det går bra, og at jeg elsker henne. Ofte antar jeg da at hun har forstått hva jeg mente. Men jeg vet egentlig ikke om hun har det. Vi klarer å trøste hverandre uten å vite om vi har løst noe.
Det er den usikkerheten jeg sitter igjen med. Kranglene frustrerer meg, men nærheten mellom oss er også ekte. Vi har vært gjennom mye og lagt planer for framtiden. Jeg vil at vi skal kunne få det til.
Likevel vil jeg ikke gifte meg så lenge dette fortsetter. Vi er enige om penger, verdier og framtiden, men strever med å komme oss gjennom en uenighet om middag. Kan vi endre dette mønsteret? Hvordan får vi til en samtale der begge føler seg hørt, og som ikke bare ender med en klem mens det vi begynte å snakke om, fortsatt er uavklart?
