Hvor ofte tar kvinner egentlig kontakt med en mann de er interessert i? Er det noe dere gjør jevnlig, noe dere har gjort én eller to ganger, eller noe dere vurderer et øyeblikk før dere fortsetter med dagen?
Jeg er særlig nysgjerrig på hva som får dere til å gjøre det. Når går dere fra å legge merke til noen til å gå bort og si hei? Det virker som det er et ganske stort sprang mellom de to tingene. Den første kan tross alt gjennomføres uten å reise seg.
Handler det mest om mannen, om hvor dere er, eller om dagsformen? Holder det at dere synes han er attraktiv, eller vil dere helst ha et lite tegn på at han har lyst til å snakke først?
Og hva regner dere egentlig som å ta initiativ? Å gå bort og presentere seg er tydelig nok. Å starte en tilfeldig samtale kan føles mindre som et framstøt, selv om det er akkurat derfor man gjør det. Han som blir snakket til, kan fortsatt være imponerende uvitende om hele saken.
Jeg regner ikke med at alle kvinner har samme svar. Jeg vil gjerne høre både fra dere som har gjort det, og dere som har vurdert det og latt være. Hvor ofte tar dere det første steget, og hva får dere fra «han var søt» til «jeg går bort»?
