Hvordan ville jeg reagert hvis partneren min ville lære å ordne eller flette håret mitt? Det hadde nok kommet litt an på hvordan tilbudet ble lagt frem. «Jeg har lyst til å lære» høres søtt ut. «Jeg har noen ideer» kunne krevd en liten prat først.
Det er noe fint ved en så liten ting. At noen interesserer seg for en helt vanlig del av dagen min og har lyst til å hjelpe til selv. Ingen spesiell anledning. Bare en partner som søker jobb som hårassistent, med uklare arbeidstider og betydelig risiko for floker.
Jeg kan også se for meg at det ville vært litt rart å sitte der som øvingshode. Å ha lyst til å flette og å kunne flette er tross alt to forskjellige kvalifikasjoner. Kjærlighet ville fått søknaden lest. Forsiktige hender ville telt mest under den praktiske prøven.
Men hvis jeg hadde lyst på hjelpen, tror jeg at jeg ville syntes tilbudet var ganske fint. Litt kløning kunne jeg nok levd med. Jeg ville jo sittet rett der og kunnet si fra om hva som var behagelig, mens partneren min lærte.
Hva ville du tenkt hvis partneren din spurte? Hadde du sagt ja med en gang, gått med på en forsiktig prøveflette eller takket kjærlig nei til å gi noen ansvar for bakhodet ditt?
