Jeg er 30, har nylig kommet ut av et langt forhold og føler meg klar for å date igjen. Akkurat det er jeg ganske trygg på. Det jeg lurer på, er om jeg kan spørre om tidligere forhold på første date uten at det høres ut som jeg snart kommer til å be om referanser.
Det forrige forholdet lærte meg mye. Jeg ble bedre til å kommunisere og inngå kompromisser. Jeg oppdaget også hvor mye av mitt eget som kunne komme frem når jeg følte meg trygg nok til å være meg selv sammen med noen. Det var ikke alltid behagelig, men det gjorde noe med meg. Nå har jeg et tydeligere bilde av hva jeg ønsker meg.
Jeg vil gjerne møte en som har vært i et seriøst, langvarig forhold før. Jeg er interessert i erfaringen det kan gi: å gjøre plass til et annet menneske, jobbe seg gjennom vanskelige perioder og fortsette å være til stede når det ikke lenger går av seg selv.
Før mitt siste forhold datet jeg menn som hadde lite erfaring med forpliktende forhold. Noen av dem trakk seg unna eller vegret seg for å binde seg. Det gjaldt ikke alle, men det er et mønster jeg husker nå som jeg skal begynne å date igjen.
Samtidig liker jeg første dater. Jeg liker å flørte, ha det gøy og finne ut om vi får hverandre til å le. Jeg har ikke lyst til å avbryte en god samtale for å gjennomgå noens følelsesmessige CV.
Men jeg vil gjerne forstå ganske tidlig hvordan den andre ser på forpliktelse. Å vente til jeg har blitt ordentlig glad i noen før jeg oppdager at vi ønsker helt forskjellige ting, høres heller ikke særlig avslappende ut.
Jeg kunne nevnt mitt eget forhold og latt samtalen gå videre derfra. Likevel lurer jeg på hvordan spørsmålet ville blitt oppfattet. Er det vanlig nysgjerrighet å spørre om noen har hatt en langvarig partner, eller hører de straks lyden av en penn mot et vurderingsskjema?
Er tidligere forhold greit å snakke om på første date, og hvordan tar jeg det opp mens vi fortsatt har det hyggelig?
