Etter sju år som singel møtte jeg en mann i bryllupet til bestevenninnen min. Jeg er 34, han er 32, og vi skulle gå sammen i bryllupsfølget. For én gangs skyld så organiseringen ut til å gjøre meg en personlig tjeneste.
Venninnen min hadde faktisk prøvd å spleise oss to år tidligere. Da var jeg ikke interessert, selv om hun hadde vist ham bilder av meg og han syntes jeg var attraktiv. Jeg trengte visst litt behandlingstid.
Under øvelsen før bryllupet stilte han mange spørsmål. Da vi stilte oss opp på selve dagen, var han pratsom og ga meg komplimenter. Jeg kjente kjemi, og det virket som om han virkelig ville bli kjent med meg.
På festen danset jeg med vennene mine da han dro meg med bort for å danse og prate. Vi hadde det gøy. Senere ville han ta bilder med meg i fotoboksen. Han trakk meg inntil seg, og vi kysset. Det føltes gjensidig og spennende. Klart mer lovende enn mine vanlige bryllupsbesøk.
Vi var sammen litt til før vi gikk tilbake til hver vår gjeng. På den siste samlingen dagen etter pratet vi igjen, denne gangen i omtrent en time. En venninne av ham fortalte også uoppfordret at han var snill og hadde et godt hjerte. Jeg hadde ikke engang bedt om referanser.
Vi utvekslet numre. Da jeg kom hjem, sendte jeg den første meldingen.
Nå tar det veldig lang tid før han svarer.
Vi bor i forskjellige byer, og dette er helt i starten. Kanskje han er opptatt, kanskje avstanden gjør ham usikker, eller kanskje han er fornøyd med å la det bli med en fin helg. Da vi var sammen, lurte jeg aldri på om han ønsket oppmerksomheten min. Nå sitter jeg og tolker tiden mellom meldingene.
Jeg har ikke datet så mange menn. Tidligere har jeg brukt måneder på å snakke med noen som aldri ville noe seriøst. Selv dater jeg med håp om å gifte meg en dag. Jeg forventer ikke at bildene fra fotoboksen skal telle som en forlovelse, men jeg vil gjerne vite om det er noe her å utforske.
Skal jeg gi ham tid til å finne rytmen nå som vi er hjemme, eller ta de trege svarene som svaret? Vi klarte en times samtale dagen etter bryllupet. Jeg skulle gjerne visst om det kommer en til.
