Hvordan vet en mann egentlig om kvinner synes han er attraktiv? Spørsmålet høres stadig rarere ut jo flere detaljer jeg ramser opp. Jeg mener oss som ikke ser ut som modeller. De andre får sikkert et velkomstbrev med praktisk informasjon.
Kvinner smiler og hilser på meg ganske ofte når jeg er ute. Både menn og kvinner slår av en prat med meg på bensinstasjoner og i køen på butikken. Det virker jo positivt, men en samtale mens man venter på å betale for maten, er ingen kjærlighetserklæring.
Kvinnene jeg har datet eller hatt noe med, har vært attraktive. Jeg har pene venninner også, og noen av dem tar på hånden eller armen min når vi snakker og tuller. Kvinner på jobben gjør det samme. Men kanskje de bare er sånn med folk. Jeg vil ikke gjøre en vanlig bevegelse til et signal hun aldri mente å sende.
Folk sier at jeg har god energi, og at det er morsomt å være sammen med meg. Det liker jeg å høre. Likevel prøver jeg å finne ut hvor grensen går mellom å være godt selskap og å være fysisk tiltrekkende. Det føles som om alle andre har fått utdelt en oversikt.
Noe av usikkerheten handler om at jeg er brun og har skjegg i en veldig hvit del av landet. Jeg lurer på hvordan folk ser meg her. Jeg er heller ikke spesielt muskuløs. Det har tydeligvis fått en egen post i den private vurderingen jeg stadig holder på med.
Og så er det ordene folk bruker. Jeg blir mye oftere kalt kjekk enn heit. Kjekk er et fint kompliment. Likevel har jeg klart å få det til å høres ut som en hederlig andreplass i mitt eget hode.
Kvinner har spurt om vi skal finne på noe. Noen har spandert middag på meg. Ingen kaster seg akkurat over meg, men jeg skjønner at det kanskje er et litt spesielt krav å stille til et vanlig sosialt liv.
Så her står jeg, med komplimenter, dater og hyggelige samtaler, og lurer fortsatt på hva som ville vært et tydelig nok svar. Når en kvinne spanderer middag på meg, hvor mye mer bevis er det egentlig jeg venter på?
