Jeg er 63 og har følt meg nokså usynlig for kvinner store deler av livet. Nylig foreslo en god venn at det jeg mangler, kanskje er en skinnjakke. Etter alle disse årene ville det jo vært noe å oppdage at problemet hadde glidelås.
Ifølge vennen min elsker kvinner skinnjakker, og jeg ville sett kul ut i en. Jeg setter pris på tilliten. Det er hyggelig at noen ser et uutnyttet potensial i meg, selv om det åpenbart krever spesialrens.
Problemet er at jeg aldri har vært noen skinnjakkefyr. Jeg synes ofte de ser litt teite ut, særlig på menn på min alder. Det er kanskje en urettferdig dom over et uskyldig plagg, men den gjør forvandlingen litt vanskeligere.
Jeg prøver å se for meg at jeg går med en uten å vente på at noen skal spørre hvorfor jeg har kledd meg sånn. Det er forskjell på å like det man har på seg og å håpe at andre liker det så godt at ens egen skepsis ikke spiller noen rolle.
Samtidig mener vennen min det godt, og jeg er nysgjerrig. Kanskje har jeg avskrevet noe som faktisk kunne kledd meg. Kanskje ville jakka sett helt fin ut, og så sitter jeg her og gjør yttertøy til et spørsmål om hvem jeg er.
Før jeg går til innkjøp av noe jeg aldri har ønsket meg, på anbefaling fra noen andre, vil jeg gjerne høre flere meninger: Fungerer skinnjakke på en eldre mann som aldri har hatt lyst på en?
