Jeg har fått jobb i en ny by og flytter til en annen delstat neste måned. Kjæresten min gjennom fire år skal bli med. Det kjentes som et stort og spennende steg for oss. Så nevnte han at kompisen hans, Craig, kanskje også vil flytte dit. Den nye starten vår har visst fått interessenter.
Nå bor vi i en mindre universitetsby. Craig er herfra, og familien hans bor her. Sett fra min side har han både røtter og folk rundt seg. Han burde også slippe å bruke GPS særlig ofte.
For et par år siden flyttet han til en større by i delstaten fordi han mente det var flere muligheter der. Målet var å bli skyteinstruktør. I løpet av året han bodde der, slet han med å få venner, og jobben som gårdsarbeider ga ikke nok å leve av. Til slutt flyttet han hjem igjen.
Nå har han vært tilbake i omtrent et år. Og akkurat idet vi skal flytte ut av delstaten på grunn av jobben min, vurderer han det samme. Til akkurat den byen vi skal til. Det er særlig den siste detaljen jeg henger meg opp i.
Kjæresten min sier at Craig ikke har noe som holder ham her. Jeg får ikke helt det til å stemme når både familien og hjembyen hans er her. Selvfølgelig må han få flytte likevel. Jeg skal jo selv dra. Men jeg har en jobb som venter. Så vidt jeg vet, har Craig oss.
For kjæresten min virker dette helt naturlig. Han er mer opptatt av reaksjonen min enn av Craigs plutselige interesse for reisemålet vårt. Så mellom flytteforberedelser og ny jobb prøver jeg å finne ut om jeg har blitt urimelig opptatt av hvem som bosetter seg hvor.
Craig har ikke engang bestemt seg. Foreløpig finnes det ingen flytting å reagere på, bare en mulighet kjæresten min har nevnt. Likevel trodde jeg dette var et nytt kapittel vi skulle begynne på sammen. Er det så rart at jeg ikke hadde sett for meg at kompisen hans også skulle peke på samme sted på kartet?
