Mannen min og jeg har vært sammen siden 2020 og gift i et par år. Hver gang han har trodd at jeg har fått orgasme, har jeg latet som. Bare det å skrive det så rett ut gir meg lyst til å slette setningen. Jeg har brukt flere år på å la ham tro at jeg har hatt det bra.
I det siste har vi sjelden sex. Jeg vet allerede hvordan jeg kommer til å føle meg etterpå. Jeg blir liggende der, fortsatt frustrert, etter å ha gjort mitt beste for å få ham til å tro at jeg er fornøyd. Nå har det kommet dit at jeg heller lar være enn å bli liggende sånn igjen.
Jeg kan få orgasme på egen hånd. Med ham har det av en eller annen grunn aldri skjedd. Likevel har jeg gitt ham inntrykk av det hver gang. Så vidt han vet, har det vi gjør fungert fint for meg helt fra vi ble sammen. Nå trekker jeg meg unna, og han aner ikke hvorfor.
Jeg får vondt av å tenke på hvordan det vil være for ham å høre det. Jeg har lyst til å kunne si hva som føles godt og hva jeg trenger, men først må jeg fortelle hvor lenge jeg har holdt på sånn. Selv når jeg øver i hodet, stopper det opp et sted mellom «jeg må snakke med deg» og «siden 2020». Hvordan kommer jeg meg gjennom den første samtalen?
