En fiktiv fortelling.
Vi hadde funnet tilbake til hverandre etter en pause da jeg så en pakke Magnum-kondomer i skuffen hennes.
På få sekunder hadde jeg laget en historie om en annen mann, hans egenskaper og hvorfor akkurat denne pakken lå der. Det var imponerende mye informasjon å hente fra en logo.
Hun hadde en kortere forklaring
«Jeg kjøpte dem», sa hun. «Jeg tenkte ikke så mye på merket.»
Jeg stilte et oppfølgingsspørsmål som egentlig var den samme mistanken med en annen innledning.
Hun spurte hva jeg ønsket å vite.
Det var irriterende fornuftig. Nå måtte jeg slutte å snakke om emballasje.
Det vi ikke hadde avklart
Vi hadde vært fra hverandre, men aldri snakket ordentlig om hva vi ønsket å vite om den perioden, eller hva det betydde at vi nå var sammen igjen.
Jeg trengte å spørre om avtalen vår fremover og relevante spørsmål om seksuell helse. Jeg trengte ikke sammenligne meg med en person jeg selv hadde konstruert.
Hun trengte heller ikke levere alle private detaljer for å berolige fantasien min. En pakke i en skuff var ikke bevis på verken utroskap eller en bestemt partner.
En mindre spennende, bedre samtale
Vi avklarte at vi ønsket å være eksklusive igjen. Vi snakket om hva vi trengte før vi fortsatte seksuelt, og lot helsespørsmål være helsespørsmål.
Jeg la bort teorien min. Den hadde vært detaljert, men dårlig kildebelagt.
Kondompakken fikk bli en kondompakke. Det var antakelig en lettelse for alle involverte, særlig den mannen jeg aldri hadde møtt og muligens hadde oppfunnet helt.
