For omtrent en måned siden møtte jeg en kvinne på innflyttingsfest hos en venn. Vi utvekslet numre og begynte å sende meldinger ganske jevnlig. Så spurte hun om jeg ville bli med på et keramikkverksted.
Jeg hadde aldri prøvd keramikk før, men det hørtes gøy ut, så jeg sa ja. Etterpå nevnte jeg det for en venn som er veldig interessert i keramikk, og spurte om han også kunne bli med. Hun sa det var greit, så vi dro alle tre. Vi hadde det hyggelig, og ingenting virket rart. Jeg tenkte at hun hadde invitert meg fordi vi hadde snakket om å prøve nye hobbyer. Det slo meg ikke at keramikk også kunne være rammen for en date.
I går fortalte jeg søsteren min om turen. Hun spurte hvorfor jeg hadde invitert med en annen fyr på noe som åpenbart skulle være en date. Den muligheten hadde helt ærlig ikke streifet meg. Nå leser jeg meldingene våre på nytt og lurer på om søsteren min har rett. Hun svarer fortsatt når jeg skriver, men tar ikke særlig ofte initiativ selv.
Nå vet jeg ikke om jeg skal si rett ut at jeg ikke skjønte at hun kanskje ba meg ut, eller om jeg bare skal spørre henne ut selv og gjøre det tydelig denne gangen. Jeg har ikke gjort noen av delene ennå. Til mitt forsvar var keramikken ganske distraherende.
