På lørdag skal jeg på tredje date med kjæresten min, og jeg har allerede bestilt hotellrom. Når jeg sier det sånn, høres alt avklart ut. En date, et rom, en plan. Men jeg er så nervøs at en del av meg helst vil slippe hele greia.
Det blir i så fall min første gang. Jeg gleder meg, men så dukker det samme spørsmålet opp igjen: Hva om jeg ikke får det til?
Og like etter kommer det som er enda verre: Hva om hun slår opp med meg fordi det blir dårlig? Jeg vet at jeg legger fryktelig mye i noe som ikke engang har skjedd. Likevel klarer jeg nesten ikke å tenke på lørdagen uten også å tenke på at jeg kan miste henne.
Jeg vil glede meg til å være nær henne. I stedet lurer jeg på om jeg kommer til å vite hva jeg skal gjøre, om hun merker hvor nervøs jeg er, og om noe som betyr mye for meg, kan bli en skuffelse for henne. Vi har ikke kommet dit ennå, og jeg bekymrer meg allerede for hvordan hun vil ha det etterpå.
Hotellbestillingen gjør alt mer nært. Før var dette noe jeg så for meg at kunne skje en gang. Nå har det fått en dato. Jeg ordnet det praktiske og regnet visst med at tryggheten skulle komme av seg selv.
Samtidig er jeg ikke bare redd. Jeg har lyst også, og det er noe av det som gjør meg så forvirret. Det ene øyeblikket gleder jeg meg. Det neste kjenner jeg lettelse ved tanken på at vi kanskje venter. Ingen av følelsene varer særlig lenge før den andre tar over.
Det er fortsatt noen dager til lørdag. Jeg vet ikke hvordan det blir når vi er sammen, eller hva vi begge kommer til å ha lyst til da. Akkurat nå er rommet bestilt, jeg gleder meg til å se henne, og jeg er fortsatt usikker på om jeg er klar for alt jeg har sett for meg at kan skje.
