Jeg har lyst til å spørre menn som har vært utro om noe man sjelden kommer inn på over en kopp kaffe: Hvorfor gjorde du det? Og hvis ingen oppdaget det, ville du gjort det igjen?
Jeg er interessert i de faktiske grunnene, også dem som ikke høres særlig fine ut når man sier dem høyt. Var du ulykkelig i forholdet? Likte du å kjenne at noen nye ville ha deg? Eller dukket det opp en mulighet som du grep, selv om du visste hva du kunne miste?
Det er bare mulige forklaringer. Jeg vil ikke legge svarene i munnen på noen. Jeg spør fordi det du selv opplevde og tenkte, kan være ganske annerledes enn det folk utenfra antar.
Så lurer jeg på hvordan det var etterpå. Hvis partneren din aldri fikk vite noe, hva gjorde det med deg? Ble du så lettet at du bestemte deg for å stoppe? Eller ble tanken på å gjøre det igjen lettere å leve med da det ikke fikk noen synlige konsekvenser?
For meg er det forskjell på å angre på det man gjorde, og å være glad for at man slapp unna. Samtidig kan man sikkert kjenne på begge deler. Kanskje er det vanskelig å innrømme for seg selv hva som veier tyngst.
Hvis muligheten dukket opp igjen, og du trodde du kunne holde også den hemmelig, hva ville du gjort?
