Kjæresten min fortalte at hun hadde ligget med en kollega uka før. Før hun kom så langt, sa hun at hun ikke trodde jeg noen gang ville tilgi henne. Jeg spurte hva som hadde skjedd. Da kom det fram at de hadde hatt kontakt i en hel måned før de lå sammen.
De hadde snakket sammen i pausene på jobb, dag etter dag. Etter hvert ba han henne ut, hun takket ja, og det endte med sex. Det var dette hun innrømmet. Jeg vet ikke alt de snakket om. Men jeg reagerer på at hun omtaler det hele som en «hookup», som om det var noe som bare skjedde der og da.
Det er opptakten jeg blir gående og tenke på. At de ble bedre kjent. At han ba henne ut. At hun sa ja. Det gikk tid fra de møttes til de lå sammen, og hele den tiden var hun fortsatt sammen med meg. Jeg trodde jeg visste hva som foregikk i forholdet vårt. Så var det altså mye jeg ikke visste.
Jeg har kjent henne siden 2022. Jeg elsket henne, og nå kjenner jeg sinne og avsky bare jeg tenker på henne. Det er vanskelig å forstå at følelsene mine kunne snu så fort. Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal tenke på årene vi hadde sammen, når jeg nå vet dette.
For meg er forholdet over. Jeg har bestemt meg for å bryte kontakten og blokkere henne overalt. Jeg prøver ikke å finne en måte vi kan fortsette sammen på. Akkurat den avgjørelsen er klar. Likevel føler jeg meg helt knust. At jeg ikke vil ha henne tilbake, gjør ikke resten enkelt.
Det er heller ikke første gang jeg blir bedratt. Det skjedde i mitt aller første forhold, for flere år siden. Hun visste hele historien. Da vi ble sammen, sa jeg tydelig at hun sto fritt til å gå når hun ville, men at jeg aldri kunne godta utroskap. Jeg krevde ikke at hun skulle love å føle det samme for meg for alltid. Jeg ville at hun skulle gjøre det slutt med meg før hun begynte med en annen.
Derfor gjør det ekstra vondt. Jeg hadde fortalt henne hvor grensen gikk, og hvorfor. Hun trengte ikke å gjette. Likevel sitter jeg her igjen med noe jeg trodde hørte fortiden til, etter å ha stolt på et nytt menneske.
Jeg vet ikke hva som kommer til å ta mest plass de neste ukene, sinnet eller sorgen. Akkurat nå kjenner jeg begge deler. Jeg vil ha avstand til alt som har med henne å gjøre, samtidig som jeg fortsatt prøver å ta inn det hun fortalte.
Det jeg ikke vet, er hvordan jeg skal komme meg gjennom de neste ukene uten at dette fyller hele livet mitt. Jeg vil ikke tilbake til forholdet. Men jeg vet ennå ikke hvordan dagene mine kommer til å bli uten det.
