Vi er ikke sammen. Jeg føler at det må avklares først, siden kredittkortet hans tydeligvis har fått annen informasjon.
Vi tilbringer tid sammen gjennom jobben. En gang foreslo han at vi skulle ta noe å spise etterpå. Vi gikk ut, spiste, og før jeg rakk å skjønne at regningen var kommet, hadde han betalt for oss begge.
Greit nok. En hyggelig gest. Folk spanderer mat på hverandre. Én middag krevde ingen større etterforskning.
Så var det drikke. Vi var ute i jobbsammenheng, han hadde med seg noe å drikke og spurte om jeg ville ha. Også hyggelig. Og enda en liten ting i et mønster jeg begynte å legge merke til.
Etter hvert sto vi i en butikk og skulle kjøpe drikke. Der så jeg muligheten til å gi noe tilbake: to bokser cola. En overkommelig utgift. Jeg tilbød meg ikke å overta boliglånet hans.
Jeg sa at jeg kunne betale for begge. Han sa nei. Hvis vi skulle betale samlet, skulle han betale. Hvis jeg betalte for hans, ville han gi meg pengene tilbake.
Det virket som et nokså omfattende regelverk for å hindre meg i å spandere en brus. Så jeg senket ambisjonsnivået og sa at jeg ville betale for min egen.
Heller ikke det gikk gjennom. Det ble en kamp om å få brukt kortet først. Han vant. Han betalte.
Nå prøver jeg å forstå hva disse gestene betyr. Er det bare sånn han gjør det når vi spiser eller drikker noe sammen? Ligger det noe mer bak? Jobben forklarer hvorfor vi treffes, men ikke helt hvorfor pengene mine konsekvent blir avvist.
Vi dater fortsatt ikke. Han har betalt for maten, ordnet drikke og forsvart to colabokser mot mitt forsøk på å bidra. Jeg skjønner fremdeles ikke helt hva vi holder på med, men han har tydeligvis bestemt seg for å finansiere det.
