Jeg er en kvinne på 28 og har nesten ingen erfaring. På et eller annet vis har jeg overbevist meg selv om at en mann vil trekke seg så fort han får vite det.
I hodet mitt har han allerede gjort vurderingen: for mye jobb, for sakte, ikke verdt det. Jeg klarer nesten å ta hele samtalen på hans vegne. Det er litt merkelig, siden det jeg egentlig ønsker meg, er et ærlig svar.
Jeg vil gjerne høre fra menn som faktisk har vært sammen med en kvinne med veldig lite erfaring. Hadde det noe å si for dere? Måtte dere jobbe med å være tålmodige, eller likte dere henne og syntes det var greit at ting gikk i hennes tempo?
Jeg lurer også på hvor mye frykten hennes hadde å si. Det er forskjell på å trenge tid og å være så redd for å trenge tid at man forventer at den andre blir lei av hvert eneste minutt. Jeg vet ikke helt hvor jeg selv befinner meg der.
Jeg trenger ingen forsikring om at alle menn ville tatt det fint. Jeg vil heller ha et direkte svar enn noe beroligende som ikke sier meg så mye.
Er lite erfaring i seg selv en grunn til at noen menn ikke vil fortsette? Eller har jeg gjort det så stort i hodet mitt at jeg forbereder meg på avvisning før noen har fått sjansen til å reagere?
