Det tok fire år etter bruddet før jeg følte meg klar til å date igjen. Så gikk det enda et helt år uten en eneste date. Jeg hadde trodd det vanskeligste skulle være å bli klar.
Jeg er 46 og bor i provinshovedstaden i Northern Cape. Ekskona mi og jeg gikk fra hverandre for fem år siden. I mesteparten av tiden etterpå var et nytt forhold noe jeg ikke hadde overskudd til. Det var ingen vits i å late som noe annet.
Etter hvert endret det seg. Tanken på å møte noen begynte å kjennes mulig igjen. Jeg kunne se for meg å gå på en date og finne ut om vi likte hverandre. Jeg hadde ikke de store forventningene. Jeg ville bare begynne et sted.
Nå har det gått et år, og den begynnelsen venter jeg fortsatt på.
Flere av de vanlige møteplassene er ikke en særlig stor del av livet mitt. Jeg drikker ikke, så jeg går sjelden på pub. Datingapper bruker jeg heller ikke noe særlig. Jeg skjønner at jeg dermed går glipp av steder der andre kanskje finner noen. Det gjør det likevel ikke opplagt hvor jeg skal møte folk.
Det overrasker meg hvor stor avstand det kan være mellom å være åpen for å treffe noen og faktisk gjøre det. Jeg brukte flere år på å komme dit at jeg fikk lyst igjen. Nå har jeg vært der i et år uten å ha vært på én date.
Jeg forventer ikke at et forhold skal dukke opp bare fordi jeg endelig er klar. Men jeg skulle gjerne fått muligheten til å sette meg ned med noen og kjenne etter om det kunne være noe mellom oss.
Dere som begynte å date igjen uten å bruke særlig tid på puber eller apper: Hvor møtte dere personen dere dro på den første daten med?
