Bestevennen min og jeg bor nær hverandre og møtes nesten hver dag. Vi står hverandre veldig nær. Han tar meg med i familieselskaper og presenterer meg for vennene sine. Jeg er en del av livet hans på måter som føles både trygge og betydningsfulle for meg.
Han har også prøvd å ta initiativ til sex et par ganger. Vi har ikke hatt sex. Når jeg forsøker å snakke om det før noe skjer, sier han at han ikke er romantisk tiltrukket av meg.
Det er der jeg blir sittende fast. Jeg forstår ordene, men sammen med resten av vennskapet vårt beskriver de en følelse jeg ikke helt klarer å få tak i.
For meg er romantisk tiltrekning et nært vennskap kombinert med seksuell tiltrekning. Det kan være flere følelser involvert, men de to tingene er sentrale. Hvis jeg står noen nær, har lyst på dem og liker å ha dem med i livet mitt, virker romantikk som et ganske naturlig ord for det.
Tydeligvis fungerer det annerledes for ham.
Jeg tror ikke at en invitasjon til et familieselskap automatisk gjør oss til et par. Venner møter familien til hverandre. Venner blir kjent med andre venner. Likevel kommer disse invitasjonene i tillegg til nærheten vår og tiltrekningen hans, og jeg sliter med å forstå hva han opplever at mangler.
Jeg tåler å bli avvist. Jeg leter ikke etter en skjult betydning som gjør at det han sier, likevel ikke gjelder. Han sier at han ikke er romantisk tiltrukket, og det tar jeg på alvor. Jeg prøver å forstå skillet, ikke å overtale ham til å føle noe annet.
Det betyr noe fordi vi ennå ikke har tatt det neste steget. Når han tar initiativ til sex, vil jeg kunne snakke om hva det innebærer før noe skjer. Hittil har de samtalene ført meg tilbake til det samme skillet jeg ikke helt forstår.
Kan man føle en dyp nærhet til en venn, ha lyst til å ha sex med dem og samtidig ikke kjenne noen romantisk tiltrekning? Jeg tror ham når han sier at det er sånn han har det. Jeg forstår bare ikke hvordan forskjellen kjennes fra hans side.
