Jeg har et spørsmål til menn som ikke er over eksen: Ville dere begynt å date en ny likevel? Jeg mener ikke en gang senere, når savnet har roet seg. Jeg mener nå, mens dere fortsatt savner henne.
Jeg skjønner godt at man kan ha lyst på selskap. Man slutter jo ikke å ønske seg noen å le med eller glede seg til å møte bare fordi man fortsatt har følelser for en annen. Det jeg lurer på, er hvordan det blir for den nye dama, som kanskje ikke vet hvor mye plass eksen fremdeles tar.
Ville du vært redd for å såre henne? Hun kan gå rundt og glede seg til å se deg, mens du selv prøver å finne ut om det er akkurat henne du er begeistret for, eller om det bare er godt å kjenne interesse for noen igjen. For henne kan de to tingene se helt like ut. Hun merker at du vil treffes, men vet kanskje ikke hva som ligger bak.
Og hva om hun minner deg om eksen? Kanskje de ligner av utseende. Kanskje det er personligheten, måten hun reagerer på, eller et smil du kjenner igjen. Gjør det henne lettere å falle for i starten? Eller kan det plutselig gjøre savnet verre, midt i noe som ellers føles fint?
Jeg synes det er noe vanskelig ved å bli likt for en egenskap som er din, og så oppdage at den også får noen til å tenke på en annen. Den nye dama har bare vært seg selv. Likevel kan hun bli sammenlignet med noen uten engang å vite at det skjer.
Jeg mener ikke at alle følelser for en eks gjør et nytt forhold umulig. Jeg prøver å forstå hvordan det faktisk oppleves fra den andre siden. Kan du savne eksen og samtidig gi en ny person en ordentlig sjanse? Og hvis et kjent smil får deg til å savne det gamle forholdet enda mer, ville du fortsatt å møte henne?
