Jeg matchet med en mann på Bumble for omtrent to uker siden. Han skulle reise bort i en uke og ville gjerne møtes før han dro. Jeg var opptatt, så jeg foreslo at vi kunne vente til han kom tilbake. Det var han enig i. En grei start, tenkte jeg.
Så kom han hjem, uten at jeg hørte noe. Etter tre dager sendte jeg en melding og spurte om han fortsatt hadde lyst til å møtes. Jeg var interessert nok til å ta kontakt igjen, og det virket enklere å spørre enn å gå og lure.
Dette var forrige fredag. Han svarte ja og foreslo å møtes en uke senere. Jeg sa gjerne det, og spurte når og hvor. Klokka åtte, svarte han, et sted i et bestemt område. Det passet for meg. Da hadde vi et tidspunkt og et område, og jeg regnet med at vi skulle velge et konkret sted før vi møttes.
Men så gikk hele uka uten et ord. Ingen restaurant, ingen bar, ikke noe møtested. Det var heller ikke noe nytt å svare på. Jeg hadde allerede tatt opp tråden igjen og spurt om detaljene, så jeg ventet på at han skulle følge opp.
I går kveld tenkte jeg at det ikke ble noe, og la andre planer. Jeg sendte ingen melding om det. Slik jeg så det, hadde vi fortsatt ikke gjort den første avtalen ferdig.
I dag tidlig spurte han om vi fortsatt skulle møtes. For ham hadde vi tydeligvis en avtale. Jeg forklarte hvorfor jeg hadde lagt andre planer. Han svarte bare: «Ja vel.» Han foreslo ikke noe sted eller en annen dag, og der stoppet samtalen.
Nå lurer jeg på om vi tolket den uka med stillhet helt forskjellig. Kanskje han syntes klokka åtte i et bestemt område var nok til å holde av kvelden. Jeg mente vi manglet noe ganske vesentlig.
Jeg forventet ikke daglige meldinger fra en jeg aldri hadde møtt. Jeg forventet å vite hvor jeg skulle møte opp. Var jeg vanskelig, eller var det rimelig å slutte å holde av kvelden?
