Når jeg er på date, prøver jeg å konsentrere meg om den jeg er der med. Det virker som en overkommelig ambisjon. Vi har jo avtalt å tilbringe tid sammen, så jeg tenker vi kan finne ut hvordan det er før vi introduserer resten av rollebesetningen.
Jeg pleier ikke å snakke om andre jeg chatter med eller dater. På appene regner jeg med at folk har flere samtaler gående. Før vi har snakket om å være eksklusive, forventer jeg heller ikke at vi er det. Jeg kan fint forstå at andre dater finnes uten å få en løpende rapport.
Men noen forteller helt av seg selv at de aktivt treffer andre, mens de er på date med meg. Jeg har ikke spurt. Vi snakker ikke om hva vi forventer av hverandre, eller hvor dette er på vei. Opplysningen dukker bare opp.
Og da synker interessen min ganske brått. Effektivt, med tanke på hvor mye fram og tilbake det gjerne tok å få avtalt daten.
For meg kan det føles som et lite forsøk på å gjøre meg usikker: en påminnelse om at de har alternativer, servert mens jeg liksom skal kose meg i selskapet deres. Jeg begynner å lure på om jeg skal bli mer imponert, skjerpe konkurranseinstinktet eller være takknemlig for at jeg fikk plass i kalenderen.
Jeg vet ikke om det er det de mener. Kanskje de bare vil være åpne. Kanskje det å nevne en annen date føles like naturlig for dem som å fortelle om resten av helgeplanene. Min tolkning er tross alt ikke et referat fra innsiden av hodet deres.
Likevel forandrer det opplevelsen for meg. Jeg sitter ikke lenger bare og blir kjent med personen foran meg. Jeg merker hvor lite lyst jeg har til å høre om dem som ikke er der. Som regel går jeg hjem uten særlig ønske om å møtes igjen.
Oppfatter andre dette som helt harmløs åpenhet? Leser jeg konkurranse inn i en tilfeldig kommentar, eller er det rimelig å lure på hvorfor daten vår plutselig trenger en oppdatering om alle de andre?
