Eksen min og jeg har begynt å snakke sammen igjen etter en tid fra hverandre, og det har vært overraskende lett. Samtalene er gode. Det er ikke kleint, og det følger ikke drama med hver melding. Vi kommer godt overens, og jeg har likt å ha den kontakten tilbake.
Jeg er fortsatt tiltrukket av henne også. Det er derfor jeg vurderer å invitere henne over for å henge og se på Netflix, og kanskje la kvelden bli mer fysisk hvis vi begge har lyst. Foreløpig har jeg ikke spurt.
Jeg vil ikke bli sammen igjen. Det er jeg sikker på selv. Men jeg vet ikke om hun tenker det samme, eller om hun i det hele tatt har vurdert at noe fysisk kunne vært aktuelt. Det eneste jeg faktisk vet, er at vi har det fint når vi snakker sammen.
Det er lett å se for seg å invitere en eks hjem. Vi kjenner hverandre allerede. Vi trenger ikke begynne med presentasjoner og en nøye utvalgt liste over interesser. Samtidig har en helt vanlig invitasjon mer historie bak seg når den kommer fra meg. Det jeg mener som en avslappet kveld, kan hun oppfatte som et skritt mot å prøve på nytt.
Det er der jeg blir stående fast. Jeg vil være ærlig om hva jeg ser for meg, uten å gjøre en hyggelig samtale til en høytidelig kunngjøring. Men jeg vil heller ikke slenge ut en vag invitasjon og håpe at hun på mirakuløst vis skjønner alt jeg ikke har sagt.
Det er enkelt nok å innrømme tiltrekningen for meg selv. Å ta den opp med henne betyr at jeg må finne ut om den fortsatt er gjensidig, og om vi ville ment det samme med å gjøre noe med den. At vi har vært sammen før, gir meg ikke svar på noen av delene.
Så foreløpig snakker vi bare, og det føles godt. Finnes det en måte å spørre om hun kunne tenke seg noe uforpliktende, og samtidig være tydelig på at jeg ikke vil gjenoppta forholdet? Eller ville selve spørsmålet forandret den lette tonen vi akkurat har funnet tilbake til?
