Det finnes en type melding på datingapper som visstnok regnes som god folkeskikk: En du har pratet med, forteller at de har bestemt seg for å satse på en annen match. Kanskje har dere aldri møttes. Kanskje har dere vært på én date. Uansett har juryen nå landet på en avgjørelse.
Jeg skjønner tanken. De vil gi beskjed i stedet for bare å forsvinne. Det er jo hensynsfullt ment. Likevel sitter jeg plutselig med resultatet fra en konkurranse jeg ikke visste jeg var i finalen i.
Ekstra rart blir det når det viser seg at de allerede har vært på flere dater med den andre. Mens jeg trodde vi holdt på å bli kjent, hadde de kommet godt i gang med noen andre. Nå får jeg vite det akkurat tidsnok til å takke for meg.
Jeg vet at folk snakker med flere samtidig. Jeg forventer ikke at noen skal holde seg til meg etter noen meldinger eller én date. Ingen skylder meg en oversikt over samtalene på telefonen sin. Men det er forskjell på å vite at andre finnes, og å få en liten pressemelding om at en av dem har vunnet.
Dessuten får jeg av og til følelsen av at den høflige avskjeden kommer med returrett. Det er kanskje urettferdig å tenke sånn om alle, men jeg har faktisk opplevd det. En person matchet med meg igjen etter at det ikke hadde fungert med den andre fyren, og ville gi oss en sjanse.
Da var interessen min borte. Jeg hadde ikke lyst til å fortsette der vi slapp etter å ha fått uttrykkelig beskjed om at noen andre var førstevalget. Ja, det ligger litt stolthet i det. Stolthet kan også gjøre nytte for seg.
Hadde stillhet virkelig vært bedre? Så tidlig, ja, faktisk. Jeg kunne tenkt at de ble opptatt, mistet interessen, slettet appen eller forsvant inn i den vanlige datingtåka. Fantasien min klarer fint å fylle et så lite tomrom.
Et enkelt farvel hadde også holdt. Jeg trenger ikke sammenligningen på kjøpet. Er det noen som faktisk føler seg bedre etter slike meldinger, eller sitter vi alle og takker høflig for oppdateringer vi helst skulle vært foruten?
