Eksen min ringte meg på FaceTime her om kvelden. Eller, «ringte» er kanskje å ta i. Navnet dukket opp på skjermen og forsvant igjen før telefonen rakk å lage en lyd. Tydeligvis hadde det vi nå holdt på med, en gratis prøveperiode på under ett sekund.
Vi hadde ikke brukt FaceTime på over et år. Det føltes relevant. Jeg lå neppe øverst i en liste over nylige videosamtaler, klar til å bli truffet av en uheldig tommel.
Det var også en grunn til at jeg plutselig ble så opptatt av hvordan berøringsskjermer fungerer. Etter det jeg oppfattet som ganske tydelige blandede signaler, hadde jeg sagt at jeg savnet eksen min. Følelsene var ikke gjensidige. Greit nok. Men etterpå begynte eksen å legge ut sanger som fikk meg til å lure, blant annet «Whiskey River». En sang er selvfølgelig bare en sang. Jeg la likevel merke til det.
Og noen dager senere blinket altså navnet på telefonen min.
Den første teorien min handlet om et skjermbilde. Kanskje eksen satt og leste gamle meldinger, skulle ta bilde av samtalen og trykket feil? Det forutsatte riktignok at eksen satt og leste meldingene våre. Allerede der hadde nysgjerrigheten min fått litt å jobbe med.
Så kom jeg på at skjermbilder nå havner nederst til venstre. Jeg undersøkte også veiene til FaceTime jeg kunne komme på: meldinger, kontakter og søk. Alle så ut til å kreve et ekstra valg før samtalen startet. Teorien om ett tilfeldig feiltrykk begynte å få problemer med saksbehandlingen.
Men jeg vet jo ikke hva eksen gjorde, hvilken skjerm som var åpen, eller hvor mye kaos en tommel kan rekke å lage. Det eneste jeg vet, er at anropet dukket opp, forsvant og ble liggende i anropsloggen.
Jeg hadde allerede fått beskjed om at savnet ikke var gjensidig. Nå lå dette lille avbruddet der, under det svaret. Var det bare et uhell, eller hadde eksen faktisk tenkt å ringe og ombestemt seg før telefonen min rakk å gi lyd fra seg?
