Da kjæresten min fridde, var det akkurat det jeg ønsket. Jeg ble dypt rørt. Vi hadde vært sammen i seks år og snakket grundig om ekteskap og hva vi ville med forholdet. Jeg hadde aldri tvilt på at jeg ville gifte meg med ham. Nå, noen måneder senere, klarer jeg knapt å møte blikket hans eller gå med forlovelsesringen.
Jeg er 25, han er 26. Han er til å stole på, moden og god til å snakke om det som er vanskelig. Gjennom ham har jeg lært mye om kjærlighet, og jeg føler meg trygg sammen med ham. Selv da vi begynte å slite med fysisk nærhet, var jeg glad for å være kjæresten hans. Derfor skjønner jeg så lite av frykten som har kommet nå. Han er fortsatt den samme mannen jeg så for meg en framtid med.
Problemene med sex begynte lenge før frieriet. De siste to–tre årene, etter at jeg begynte å jobbe i investeringsbank, har sexlivet vært vanskelig. Jobben gjorde meg utslitt. Jeg gikk opp i vekt, følte meg mindre attraktiv og hadde lite overskudd til å ta vare på meg selv. Jeg kunne være aldri så glad i ham uten at lysten kom av den grunn.
Jeg visste at sex var viktig for ham, og forsøkte å stille opp av plikt. Når jeg var for sliten, fikk jeg dårlig samvittighet. Etter hvert fikk jeg dårlig samvittighet også når vi bare var fysisk nær hverandre. Når vi kysset, ble jeg redd for at det skulle føre til sex jeg verken hadde lyst eller overskudd til. Jeg trakk meg unna. Det kunne gå uker uten at vi kysset, samtidig som jeg fortsatt følte meg trygg og hadde det godt i forholdet.
Noen måneder etter forlovelsen ble jeg redd ved tanken på å binde meg til ham for resten av livet. Frykten kom brått, selv om vi hadde slitt med fysisk nærhet lenge. Jeg har grått i flere uker. Bare det å tvile gir meg dårlig samvittighet, som om jeg allerede har gjort ham noe vondt. Noen ganger vil jeg bare komme meg bort og gjemme meg, slippe å forklare hvorfor framtiden jeg ønsket meg, nå gjør meg så redd.
Samtidig ønsker sjefen min å sende meg til et annet land i to år. Det er en stor mulighet i jobben, men det vil også bety å ta farvel med kollegene jeg har nå. En av dem er en mann som har vist interesse for meg helt fra starten. Vi jobber sammen med en stor portefølje, tilbringer mye tid sammen og har blitt nære venner. Vi snakker åpent og tør å vise hverandre det som er sårt og vanskelig.
Jeg vet ikke helt hva følelsene mine for ham betyr. Er det romantisk tiltrekning, eller er jeg lei meg fordi jeg kanskje skal reise fra en jeg står nær? Men noen dager ser jeg for meg å kysse ham. Akkurat den tanken er tydelig nok, selv om resten er uklart. Jeg har prøvd å holde litt avstand for at vi ikke skal komme enda nærmere hverandre. Jeg vil ikke svikte kjæresten min.
Jeg har ennå ikke bestemt meg for å flytte utenlands. Jeg har heller ikke funnet ut hva jeg føler for kollegaen min. Foreløpig er jeg forlovet med en mann jeg elsker og ikke kan se for meg å miste, men jeg strever med å ta på meg ringen jeg en gang ønsket meg.
