Jeg er 24, og inntil nylig hadde jeg aldri prøvd å bli kjent med en kvinne med tanke på romantikk. Jeg har vært singel hele livet, delvis fordi dating ikke har interessert meg særlig. Jeg er også sjenert og sosialt klønete. Det har ikke akkurat fått fart på sakene.
Så bestemte jeg meg for å prøve. Jeg har ingen god forklaring på hvorfor akkurat da. Jeg begynte bare å skrive med kvinner, og mens jeg spilte Carrom Pool, møtte jeg en. Vi utvekslet Instagram-kontoer og begynte å prate.
Hun var mye mer avslappet enn meg. Hun ringte meg til og med. På telefonen virket hun morsom, utadvendt og litt gutteaktig. Jeg syntes det var spennende, men lurte også på om det var lettere for henne å være så åpen fordi hun kunne forsvinne når hun ville.
Noen ganger fløt praten fint. Andre ganger snakket hun om eksen, som plutselig hadde forlatt henne uten noen forklaring. Jeg hadde ingen erfaring å støtte meg på og ante knapt hva jeg skulle si. Som regel ble det noe i retning av: «Sånt skjer. Du må gå videre.» Jeg hører selv at det ikke er særlig hjelpsomt.
I noen dager var det nytt og spennende. Så dabbet samtalene av. Nå svarer hun nesten ikke.
Hun sier at jeg ikke kjenner livet hennes. Hun omtaler foreldrene sine som demoner og forteller at mannen hun elsket, sluttet å svare som om hun aldri hadde eksistert. Noen ganger sier hun at jeg uansett ikke kan hjelpe henne. Jeg vet ikke hva hun håper jeg skal svare, eller om hun ønsker et svar.
Da jeg foreslo at vi kunne være venner, ble tonen hennes fort mer uformell, med «Rey» og «Ra». Hun virket mer avslappet med meg igjen. Men det sa meg ikke om hun var interessert i noe mer enn vennskap.
Jeg ser ikke etter et seriøst forhold nå. Jeg har tenkt på å spørre om hun kunne være interessert i noe uforpliktende, kanskje som en flørt etter bruddet. Men det er bare en tanke jeg har hatt. Hun har ikke sagt ja til noe, og hun svarer knapt på meldingene jeg allerede sender.
Jeg vil gjerne få litt erfaring med dating, uten å dumme meg ut eller bruke det vonde hun har opplevd som en åpning. Er det noe her det er verdt å spørre om, eller prøver jeg å få liv i en samtale hun allerede er på vei ut av?
