Jeg var sammen med eksen min i omtrent halvannet år. Jeg må alltid si «omtrent», for jeg kan ikke peke på noe brudd. Vi hadde aldri en samtale om at det var slutt. Han bare forsvant.
Når jeg ser tilbake, får jeg øye på ting jeg ikke ville se mens vi var sammen. Jeg tror ikke han elsket meg slik jeg trodde. Det føles som om han tok av tiden min, tid jeg ikke hadde råd til å kaste bort, og så lot meg finne ut på egen hånd at forholdet var over.
Etter rundt et år begynte jeg å mistenke at han var utro. Mistanken fulgte meg helt til han forsvant. Jeg fikk aldri noen ordentlig forklaring på hva som foregikk.
Nå har han fått ny kjæreste, ifølge Facebook.
Jeg har lyst til å snakke med henne. Fortelle hvordan det var å være sammen med ham, og si de tingene jeg selv skulle ønske noen hadde fortalt meg i starten, da jeg fortsatt trodde jeg visste hvem han var.
Kanskje er hun kvinnen jeg mistenkte at han traff mens vi var sammen. Kanskje er hun en helt annen. Jeg tror ikke han brukte kvinnens ekte navn da han nevnte henne for meg, så jeg vet ikke engang om det er samme person.
Den nye kjæresten er eldre enn meg, sannsynligvis rundt 50. Jeg tar meg i å tenke på tiden hennes også. Jeg ser på meg selv som feminist og som en som stiller opp for andre kvinner. Da er det ubehagelig å lure på om jeg sitter stille med informasjon hun ville ønsket å ha.
Samtidig kan jeg lett se for meg at meldingen havner hos ham, og at han avfeier meg som en «gal» eks. Jeg vil ikke at et forsøk på å kontakte henne skal trekke meg inn i mer drama med ham. Og jeg kan ikke si sikkert at han var utro. Jeg kan bare fortelle hva jeg mistenkte, og hva han faktisk gjorde mot meg.
Jeg har ikke skrevet til henne. Men jeg kommer stadig tilbake til det samme spørsmålet: Hvis du var den nye kjæresten hans, ville du ønsket å høre fra meg?
