Det er en nydelig lørdagsmorgen, og jeg ligger i sengen og er lei meg på grunn av en mann jeg aldri ønsket å ha som kjæreste. Akkurat den detaljen gjør det vanskeligere å forklare, også for meg selv.
Jeg er i midten av tjueårene. Etter et fem år langt forhold hadde jeg vært singel i flere år, satset på karrieren og trivdes med å bo alene. Så møtte jeg en jeg fikk god kontakt med. Jeg var ikke ute etter et forhold, men litt moro kunne være fint.
Vi begynte å treffes uforpliktende, snakket om å bare ha sex med hverandre og overnattet sammen innimellom. Han var søt og flørtete og spurte hvordan jeg hadde det. Sammen med ham følte jeg meg trygg og ønsket.
Mellom møtene var det annerledes. Svarene kom sjeldnere, samtalene ble kortere, og som regel var det jeg som hadde sendt den siste meldingen. Jeg hadde aldri datet på denne måten før, så jeg tenkte at det kanskje bare var sånn det fungerte.
Jeg vet at jeg lett blir urolig når noen trekker seg unna. Derfor tok jeg det opp. Han var enig i at kommunikasjonen kunne bli bedre, og gjorde noen endringer. Det fikk meg til å bli da jeg egentlig hadde begynt å tenke på å avslutte.
En kveld etter at vi hadde møttes, spurte han om jeg savnet ham. Jeg svarte lekent med å spørre om han savnet meg. Så ble det stille i to døgn. Da han dukket opp igjen, sa han at meldingen ikke hadde blitt sendt, og at han savnet meg. Jeg rakk å bli lettet før jeg visste om jeg trodde på forklaringen.
Mønsteret fortsatte: litt kontakt, noen meldinger, stillhet. En gang sendte jeg en ekstra melding og fikk svar med en gang. Så forsvant han igjen og lot to spørsmål stå som lest.
Vi husket også samtaler forskjellig, eller han nevnte ting som om han allerede hadde fortalt meg dem. Han spøkte om at jeg kunne re opp sengen hans eller lage mat til ham. Jeg gjorde ingen av delene og skjønte ikke helt hva han mente.
I går kveld kom jeg over ordet «breadcrumbing». Små drypp av oppmerksomhet som holdt meg ventende på den utgaven av ham jeg likte når vi var sammen. Beskrivelsen traff.
Jeg har bestemt meg for at jeg er ferdig. Jeg har ikke blokkert ham eller sendt noen siste melding ennå. Kanskje skriver jeg, kanskje blokkerer jeg ham når jeg er klar. Foreløpig ligger jeg her i morgensolen, skulle ønske jeg hadde gått før og prøver å slutte å kalle meg selv dum.
