Kjæresten min og jeg liker begge å synge, og vi synger mye sammen. Det er noe av det jeg liker best med oss. Men han har sagt noe jeg ikke helt får tak på: Når jeg synger en sang som opprinnelig er sunget av en mann, synes han plutselig det er lite tiltrekkende.
Sam Smith, Bruno Mars, gamle Justin Bieber-låter. Det spiller visst ingen rolle om artisten har mørk stemme eller ikke. Sanger av kvinner går fint, også når de har dype stemmer. Men stemmen min er jo den samme uansett hvem som spilte inn låten først. Jeg skjønner ikke hva som forandrer seg for ham.
Jeg er 24, han er 21, og vi har vært sammen i noen måneder. På mange måter er han en veldig god kjæreste. Han er omsorgsfull, følger med og gjør små, fine ting som får meg til å føle meg elsket. Derfor blir disse kommentarene ekstra merkbare. De passer liksom ikke med resten.
Han forventer også at underlivet mitt ikke skal ha noen naturlig lukt. Det handler ikke om en bestemt lukt han misliker. Det skal bare ikke lukte noe som helst. Det plager meg, særlig rundt mensen, når jeg allerede merker at kroppen forandrer seg. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til en forventning som gir så lite plass til en vanlig menneskekropp.
Så er det høyden. Jeg er høy, og han er omtrent fem centimeter høyere. Han har nevnt at han liker lave kvinner. Isolert sett trenger ikke det bety så mye. Folk har preferanser. Men da jeg en gang kalte ham lav på tull, gikk han rett i forsvar. Han sier at han regner seg som høy og ikke er usikker på det.
Jeg merker meg forskjellen. Han kan nevne en fysisk preferanse jeg ikke passer inn i, mens en lignende kommentar om ham blir tatt helt annerledes.
Jeg vil ikke dømme hele fyren ut fra noen ubehagelige øyeblikk. Jeg er jo glad sammen med ham også. Men samlet gjør dette meg usikker. Er det tilfeldige preferanser, litt usikkerhet, eller sier det noe om hvordan han ser på kvinner? Jeg kommer stadig tilbake til syngingen. Vi gjør noe vi begge liker, men navnet på originalartisten endrer tydeligvis det han hører.
