For noen dager siden leverte jeg T-skjorten hans til Goodwill og fortalte ham at jeg hadde gjort det fordi jeg savnet ham. Jeg hører jo selv at den forklaringen mangler et par mellomledd.
Vi hadde ikke sett hverandre på to år, men vi sendte fortsatt meldinger tre–fire ganger i uka. De siste månedene hadde noe forandret seg. Det kom færre meldinger, og de som kom, føltes mindre varme.
Det er vanskelig å si akkurat når noen begynner å trekke seg unna på melding. Man får sjelden en formell beskjed. Man sitter bare og leser en samtale som pleide å føles annerledes.
Jeg var frustrert. Jeg savnet ham. T-skjorten hans var der, og han var det ikke. Dermed havnet skjorten hos Goodwill. Jeg hadde tydeligvis valgt tekstilinnsamling som kommunikasjonsform.
Etter at jeg fortalte ham det, virket det som om han trakk seg helt unna. Om det var skjorten som avgjorde saken, vet jeg ærlig talt ikke. Han hadde allerede vært fjern en stund. Men nå hadde vi i det minste fått en helt konkret ting å ha det anstrengt rundt.
Jeg spurte om han var lei seg for skjorten, eller om det var noe annet som foregikk. Jeg spurte også om jeg i det hele tatt burde gå og vente på meldinger fra ham.
Noen dager senere svarte han: «Det går bra med meg. Ta vare på deg selv, vær så snill.»
Høflig nok. Omtrent samme varme som når noen leverer tilbake en lånt paraply. Han hadde det bra, og jeg skulle ta vare på meg selv. Spørsmålet mitt fikk ligge.
Jeg sendte en ny melding og sa at jeg fortsatt ikke visste om han ønsket at jeg skulle ta kontakt. Jeg skrev at jeg ville vente noen dager og så blokkere ham.
Der står det nå. Jeg tror jeg skjønner hva svaret hans betyr. Likevel nøler jeg med å blokkere ham og slette alt. Var det avskjeden hans, eller sitter jeg fortsatt og venter på en?
