Svigermor presenterer meg fortsatt av og til som kjæresten til mannen sin. Vi har vært gift i tre år, og jeg går som regel med gifteringen på. Det er en ganske langvarig rolle å spille.
Sist lo jeg og rettet på henne. Hun lo også og sa at hun ennå ikke hadde vent seg til at sønnen var gift. En kvinne sto og ventet på å håndhilse på meg, så jeg hadde ikke akkurat tid til å finne på et godt svar.
Etter at jeg skrev om det i et innlegg, foreslo noen at jeg kunne presentere svigermor som moren til min første ektemann. Jeg fortalte mannen min om forslaget over middagen. Han spurte hvor mange ektemenn jeg hadde tenkt å ha. «Én burde holde, hvis moren din bare kan venne seg til det», sa jeg.
Så fortalte jeg endelig at det faktisk plaget meg. Han hadde trodd at jeg syntes det var greit, siden jeg lo. Jeg forklarte at jeg lo fordi situasjonen var pinlig, og fordi en kvinne sto der med hånden framme. Det viste seg at mannen min ikke engang hadde hørt hva moren hans sa etter at jeg rettet på henne. Jeg nevnte to andre ganger hun hadde gjort det, og han ble overrasket over at han hadde vært til stede den ene gangen.
Altså, ja. Du var kjæresten.
Jeg ba ham si fra til moren sin neste gang, og han sa at han skulle gjøre det. Det var hele samtalen. Jeg hadde brukt flere dager på å tenke på hvordan jeg skulle ta det opp, men det tok kanskje fem minutter. Vi har ikke sett henne siden. Foreløpig går det fint mellom meg og min første ektemann.
