Jeg har jobbet med den samme mannen i snart to år. Vi er i ulike avdelinger, men jobber tett nok til at vi må stole på hverandre, og etter hvert ble vi også godt kjent. Vi snakker mye. Han finner tid til å komme innom, og jeg har definitivt blitt igjen etter arbeidstid bare for å fortsette praten. Svært effektiv bruk av en arbeidsdag.
Og så er det blikkene. Du vet når du kjenner at noen ser på deg, løfter blikket og tar dem på fersken? Noen ganger møttes vi før skiftet og begynte straks å smile, som om vi var oppriktig glade for å være på jobb. For omtrent et år siden la en kollega merke til det og sa: «Jeg vet om en som liker deg.» Jeg lot som jeg ikke skjønte hvem hun mente, selv om jeg visste det godt. Hun sa at hun kunne se det på måten han så på meg, og at han stort sett bare snakket med meg.
En stund fortsatte ting omtrent som før. Så tok flørten seg opp de siste månedene. Det gikk fra «Vent, flørter han med meg?» til «Jeg kan ikke tro at han nettopp sa det der.» Det har ikke vært spesielt seksuelt, men nok til at kollegaen som først la merke til det, nylig sa at ansiktet hans lyser opp når han ser meg, og at han nesten vrir seg rundt for å fortsette å se på meg.
Det forvirrende er hvor forskjellig han virker alt etter hvem som er til stede. Foran kollegaen har han blitt mer åpenlyst flørtete. Når vi er alene, kan han derimot bli forsiktig, selv om han vanligvis ikke er en forsiktig type på jobb. Kollegaen sier at han fortalte henne at han blir nervøs rundt meg. Det ville i så fall forklare forskjellen. Vi har hatt noen ganske hete samtaler på melding, men har aldri tilbrakt tid sammen utenfor jobb.
Forrige uke spurte kollegaen ham, mens jeg sto der, når han skulle ta meg med ut. Jeg hadde ikke bedt henne om å spørre, og det var ikke akkurat den rolige, udramatiske situasjonen jeg selv ville ha valgt. Men spørsmålet var i hvert fall ute i rommet. Hvis han vil ta meg med ut, kan han spørre meg selv. Vi er begge i 30-årene, ikke med i et tenåringsdrama på skolegangen – selv om tegnene begynner å peke i den retningen.
Så: Gir dette mening? Han virker interessert, han flørter med meg, og visstnok blir han nervøs rundt meg. Men vi har fortsatt ikke vært på date. Er det noe jeg ikke skjønner, eller er han bare imponerende god til å flørte og ute av stand til å avtale én middag?
