Forrige helg var jeg ute med noen venninner, blant dem C, som har vært en av mine nærmeste venner i rundt seks år. Mannen hennes, M, er også en nær venn av meg, og han er bestevenn med mannen min, D. Vi er med andre ord en ganske sammensveiset gjeng.
Etter noen drinker og en joint fortalte C meg noe hun hadde holdt for seg selv i omtrent to år: Rett etter at hun giftet seg med M, var hun utro med broren hans. Affæren varte i et par måneder før hun avsluttet den.
Da hun fortalte det, sa jeg at hun aldri måtte si det til M. Han hadde mistet mange mennesker i livet sitt, og jeg var redd for hvordan han ville takle å få vite at kona hadde vært utro med sin egen bror.
Nå er det jeg som sitter med hemmeligheten. Jeg har ikke fortalt det til D, og i beruset tilstand lovet jeg C at jeg ikke skulle gjøre det. Men etter at jeg ble edru, kjentes det ikke lenger mulig å tie.
M fortjener ikke å bli holdt utenfor noe så viktig. Hvis jeg var i hans sted, ville jeg blitt rasende om en venn visste at partneren min hadde vært utro, men ikke sa noe. Samtidig er jeg redd for at sannheten skal ødelegge livene deres, og at C aldri vil tilgi meg. Jeg vet ikke om jeg skal fortelle det til D eller M, eller be C si det selv. Og jeg er redd for at M aldri kommer til å komme seg etter det.
